Hvorfor inngå en investeringsavtale? Implisitt inngår et utviklingsland en byttehandel: vi gir deres investorer flere rettigheter mot at vi får flere investeringer.
Det er bare et problem. De nye rettighetene trår i kraft i det avtalen er ratifisert, mens de økte investeringene bare kommer hvis investorene vil. Det er med andre ord et empirisk spørsmål om en investeringsavtale gir økte investeringer, og Verdensbanken og IMF er i tvil. I et policy-paper skrevet av International Institute for Sustainable Development (Chatham house) ble det vist til disse to relativt nye dokumentene der VB og IMF gir uttrykk for denne tvilen.
World Bank, Global Economic Prospects and the Developing Countries 2002 og
Eswar Prasad et al., "Effects of Financial Globalization on Developing Countries: Some Empirical Evidence." IMF, March 17, 2003.
Det virker rimelig at en investeringsavtale ikke er det som utgjør tungen på vektskålen for direkte investeringer til utviklingsland. Forhold som er viktigere må vel være: god forventet avkastning, god tilgang på innsatsfaktorer, infrastruktur, lønnsnivå, gode institusjoner, etc. I et slikt perspektiv er det ikke like avgjørende om investoren får litt mer forutsigbarhet som følge av en investeringsavtale. Men det er klart at for de som allerede investerer, så er ikke slik beskyttelse noe å forakte. De får jo en gratis forsikring for sine investeringer.
Les Chatham house-paperet: "Investment, Doha and the WTO," Background Paper to the Chatham House Meeting on Trade and Sustainable Development Priorities Post-Doha, April 2003. www.iisd.org/pdf/2003/investment_riia_iisd.pdf
Om meg
- vegard
- Jeg er en samfunnsøkonom med interesse for utviklingsspørsmål. Satser på livslang læring, og å dele det jeg lærer om utvikling på denne siden.