Jeg kom over en artikkel av en tidligere Verdensbank-økonom, William Easterly (2001):"The Lost Decades: Developing countries' stagnation despite policy reform 1980-1998"
Washington Consensus består av en serie med "gode policier", og moralen er at hvis disse følges, så vil man få økonomisk vekst.
Det Easterly fant var at riktignok økte bruken av disse typen policier betraktelig i perioden 1980-1998 sammenlignet med 20-års-perioden før, men snarere enn å øke så fallt gjennomsnittveksten i utviklingslandene.
Figuren over er talende. Den tykke linjen viser hvordan Verdensbank-økonomer ville antatt at utviklingslandenes vekst ville vært, gitt deres økte bruk av "gode policier". Den striplede linjen viser den virkelige utviklingen.
Mange er kritiske til Washington Consensus, men her har vi en inside-mann som tar bladet fra munnen og får det på trykk i Journal of Economic Growth.
Hvilke årsaker foreslår Easterly?
1) Dersom mange følger denne typen politikk samtidig vil effekten være mindre
2) Det var den reduserte veksten i OECD i perioden som påvirket u-landene.
Den andre årsaken er faktisk ganske interessant. Veldig mye litteratur nå handler om hvordan u-land skal ha "good governance" og hvordan de må oppnå gode institusjoner. Det Easterly peker i retning av med punkt 2 er at samspillet med resten av verden er sentralt.
En viktig korreks til alle som mener at det bare er på grunn av korrupte statsledere at de fleste u-land ikke har hatt fremgang de siste 20 årene. Og en enda viktigere korreks til de som fortsatt måtte mene at Washington Consensus egentlig var en suksess.
