Amartya Sen overser konflikter mellom friheter

Sen sier frihet definerer utvikling. Nobelprisvinneren i økonomi fra 1998 har bidratt til at fokus i utviklingsdebatten er flyttet fra vekst i BNP per innbygger til det som virkelig betyr noe: levetid, utdanning, helse. Sen mener alle friheter er et mål i seg selv, men også midler til å nå andre friheter. De er gjensidig styrkende. Men i prosessen kan han ha glemt at for å oppnå noen friheter i et samfunn, må kanskje noen andre ofres.

Først en røverhistorie fra bistandsverden for å illustrere poenget: DFID, Storbritannias NORAD, støttet sykepleierutdannelse i Malawi. Målet var et styrket helsevesen i Malawi – noe som Sen ville sagt økte folks frihet fra en for tidlig død. Sykepleierne kunne bidra til å nå et mål om utvikling. I tillegg kan man si at prosessen også var utvikling i seg selv: mange Malawere fikk sykepleierutdannelse og deres valgmuligheter i livet, deres frihet til å leve et lykkelig liv, økte.

Og her kommer grunnen til at dette er en røverhistorie: De britiske helsemyndighetene, NHS, rekrutterte sykepleiere i Malawi til et underbemannet britisk helsevesen samtidig som DFID utdannet dem. Ved å bruke sin nyvunnede frihet valgte mange Malwere å flytte til Storbritannia (utvikling for dem), men ved å gjøre det reduserte de mulighetene for et godt Malawisk helsevesen (underutvikling for andre).

Denne historien belyser at det kan være konflikt mellom ulike friheter, og Sens påstand, nærmest grunnsetning, om at friheter alltid er gjensidig styrkende, blir plutselig problematisk.

Historien ble jeg fortalt av Dr Andrew Fisher ved LSE. Og kritikken om at Sen legger til grunn at friheter er gjensidig styrkende er lagt fram av bl.a. Corbridge (2001) og Bagchi (2000).

Dette kan se ut som filosofisk flisespikkeri. Sannheten er at det kan ha store politiske konsekvenser å åpne opp for konflikter mellom friheter. Hvis du, som Sen, mener at friheter er gjensidig styrkende av natur, vil du konkludere med at så lenge et land får et fritt og liberalt demokrati der folk kan gjøre velbegrunnede valg etter å fått en god utdannelse – ja så vil det i seg selv være utvikling og det vil bidra til videre utvikling på andre felter. Hvis du derimot, som bl.a. Bagchi (2000), sier at det kan være en slik konflikt, så kan man si at begrensning av noen politiske friheter (for eksempel Malawiske sykepleieres rett til å flytte utenlands) kan være et middel for å nå andre friheter (det Malawiske folks frihet fra unødvendig sykdom) – og så kan man gå inn i en diskusjon om prioriteringer.

Kilder:

Bagchi, Amiya Kumar, 2000, Freedom and Development as End of Alienation? in Economic and Political Weekly, issue for December 9-15, 2000;

Corbridge, S, 2002, ‘Development As Freedom: the Spaces of Amartya Sen’ Progress in Development Studies 2,3 (2002) pp. 183–217 [34 pages]

Sen, A 1999, Development As Freedom, Oxford, Oxford University Press